Kystrederiene forventer at regjeringen legger frem en betydelig kompensasjonsordning for konkurranseutsatt nærskipsfart i statsbudsjettet for 2027. Når regjeringen vil beskytte industriens konkurransekraft og hindre utflytting, må de samme hensynene også veie tungt for skipene som frakter varer langs norskekysten.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2026 ba Stortinget regjeringen utrede en kompensasjonsordning for CO₂-avgiften og eventuelle andre tiltak som ivaretar norsk innenriks sjøfarts konkurranseevne overfor utenlandske aktører. Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
For Kystrederiene er forventningen klar: Oppfølgingen må gi en konkret og betydelig lettelse for konkurranseutsatt nærskipsfart. Næringen trenger en forutsigbar ordning som reduserer kostnadsulempen for fartøy som er avhengige av å bunkre i Norge.
Regjeringen kunngjorde 30. september at flere industribedrifter får tilgang til CO₂-kompensasjonsordningen. Ordningen kompenserer kraftkrevende industri for økte strømpriser som følge av EUs kvotesystem. Ifølge regjeringen utbetales det i dag rundt sju milliarder kroner årlig, og 40 prosent av støtten skal bidra til klima- og energisparingstiltak.
Regjeringens begrunnelse er å bevare konkurransekraft, hindre at investeringer og produksjon flyttes ut, og legge til rette for omstilling. Etter Kystrederienes syn er dette hensyn som også må få gjennomslag for nærskipsfarten. Rederiene møter internasjonal konkurranse om transportoppdrag langs norskekysten, samtidig som de skal finansiere flåtefornyelse og utslippskutt.
Infografikken illustrerer størrelsen på avgiftsforskjellen. For 100 000 liter fossil marin diesel viser den 442 000 kroner i norsk CO₂-avgift, mot null i blant annet Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia etter kvalifiserende fritak eller refusjon. Sammenligningen gjelder kommersiell fraktefart utenfor kvoteplikten.
Et skip som kan bunkre uten tilsvarende avgift i utlandet, kan dermed få en betydelig kostnadsfordel sammenlignet med avgiftspliktig bunkring i Norge. Forskjellen er knyttet til bunkring og avgiftsregler, ikke flagget alene. Men for rederier med oppdrag og driftsmønster som binder dem til norskekysten, kan muligheten til å bunkre utenlands være begrenset.
Finansministeren har selv erkjent at CO₂-avgiften kan gi konkurranseulemper og bidra til karbonlekkasje for deler av innenriks sjøfart. Utenlandske flagg har allerede en stor plass i norske farvann. Beregnet fra Kystverkets tall for 2024 hadde nær seks av ti skip – rundt 57 prosent – utenlandsk flagg.
Ønsker vi norske skip med norsk flagg i norske farvann, må rammevilkårene gjøre det mulig å konkurrere og investere her. En avgiftspolitikk som gjør bunkring i Norge vesentlig dyrere, trekker i motsatt retning.
Kystrederiene forventer derfor at statsbudsjettet for 2027 inneholder en betydelig og treffsikker kompensasjon for konkurranseutsatt nærskipsfart. Vi vil følge både budsjettforslaget og behandlingen på Stortinget tett. Norsk nærskipsfart skal ha økonomisk handlingsrom til å fornye flåten, kutte utslipp og sikre arbeidsplasser langs kysten. Den må ikke presses under av tyngden av avgifter!